Velg riktig tørrdrakt

VALG AV TØRRDRAKT

Som vi har vært inne på før, vinterpadling er magisk. Det er noe helt spesielt ved å gli over speilblankt hav på en kald morgen, eller padle ned en rolig elv gjennom vakkert vinterlandskap. En helt kritisk del av vinterpadlingen er det å beskytte seg imot det som sannsynligvis ikke kommer til å skje, at du velter og må i vannet. Om du ønsker å padle i vinterhalvåret eller i områder hvor det er kaldt i vannet året rundt er tørrdrakt den beste forsikringen du kan ha. Med en god tørrdrakt kan du nyte høst, vinter og vårturer uten de store bekymringene. Ved et uhell, skal tørrdrakta først og fremst sørge for at du holder deg tørr og hjelpe deg de nødvendige minuttene du trenger på å komme deg til land eller opp i kajakken igjen.

Tørrdrakter for padling har ingen isolasjon, så man kler seg normalt med ett til to lag med underbekledning avhengig av hvor kaldt det er i vannet. Tenk som du gjør når du kler deg for en skitur på fjellet – flere tynne lag gir mer varme og isolasjon enn ett enkelt lag. Våren med varm luft og kaldt vann er den mest utfordrende perioden på året. Når solen skinner og det er 10–15 varmegrader i luften kan det fort være fristende å kle seg lett eller droppe tørrdrakten – det kan imidlertid fort bli skjebnesvangert. Vanntemperaturen henger etter på denne tiden av året, og med en normal vanntemperatur på 2–8 grader klarer du deg ikke lenge i vannet uten tørrdrakt. Uansett, så gjelder de samme reglene om man har tørrrdrakt – ta hensyn til vær, vind og forholdene ellers. Ta ikke unødige sjanser og vær helst to sammen. Padler man alene bør man tenke enda mer sikkerhet, ikke gå lenger ut enn du kan svømme tilbake i iskaldt vann.

Hva skal jeg se etter og hva skiller tørrdraktene fra hverandre?

Åpning i front, rygg eller rundt midjen?
Disse er de mest vanlige løsningene. Frontåpning med skrå glidelås er det mest vanlige og sammen med åpning/deling rundt midjen er disse løsningene utvilsomt de enkleste å ta av og på.
Åpning på rygg gir en ren og fri front uten glidelås, men er for de aller fleste vanskeligere å komme inn og ut av – man trenger ofte hjelp til å få lukket den siste biten 100% 

Materiale og pusteevne?
Alle drakter puster, men det er klart forskjell på ulike materialer. Man kan velge en superlett drakt med god pusteevne for trening og kortere turer, eller en røffere og mer robust drakt for friluftsliv. Et svært viktig poeng er å velge stoff i drakta etter bruken du skal ha det til. Skal du først og fremst padle fra A til B, finnes det i dag tørrdrakter som er så lette og frie i stoffet at du ikke kjenner at du har dem på. Dersom bruken din innebærer mer slitasje, stilles det andre krav til stoffet. Ingen tørrdrakter tåler slitasjen fra repeterte selvredninger der man sklir over bakdekket. Ingen tørrdrakter tåler å hoppes i vannet med, og ingen tørrdrakter tåler skrap og punktering. Men har du en bruk der det ofte kan oppstå slitasje mot stein og annet, skal du velge ei drakt med kraftigere tråder i stoffet, som beskytter membranen bedre. Det samme gjelder dersom du bruker drakta di mye. Stoffet vil da oppleves stivere og mindre bevegelig, så til treningsbruk og konkurranse i kaldt vann anbefaler vi fremdeles ei så lett drakt som mulig. Membranen i tørrdrakta har mye å si. Det er den alene som holder deg tørr. De færreste vil merke stor forskjell på dette, men om du ofte er i vannet, og kanskje utsettes for vann under trykk i ekstrem bølge- eller elvepadling, vil du ha god effekt av en tettere membran. Dersom du guider, underviser eller av andre grunner bruker drakta di flere ganger i uka gjennom mye av året, er det lurt å vurdere Gore-Tex membran. Gore-Tex har høyere vannsøyle* enn de fleste andre alternativer, og tåler større påkjenning av vann over tid, og det tåler vann under trykk bedre enn rimelige membraner. Dette samtidig som at pusteevnen ofte er bedre enn på sine rimeligere alternativer. Bakdelen er at prisen går opp, så her må man vurdere utifra behovet.

*Vannsøyle er et begrep som beskriver hvor vanntett et plagg er, eller rettere sagt, hvor mye vanntrykk som skal til før et stoff slipper igjennom vann. Søylen det refereres til, er en søyle som fylles et antall millimeter med vann før tre dråper vann kommer gjennom stoffet under. Et klesplagg regnes for tett ved 5000mm, men supermembraner som Gore-Tex m.fl. kan ha langt over 20.000mm vannsøyle. Det er flere ganger mer enn det som skal til for å være vanntett, men i praksis kan man si at et plagg med høyere vannsøyle vil kunne motstå mer vann over lengre tid før det slipper inn vann. Og husk, en Gore-Tex membran som hadde 28.000mm vannsøyle for 5 aktive år siden, har ikke det nå. Hva da med en membran med 5000mm?

Mansjetter

Noe annet som er helt kritisk for vanntettheten til ei tørrdrakt, er mansjettene. Det brukes i dag først og fremst mansjetter av to ulike materialer, lateks og neopren. Det er fordeler og ulemper med begge. Neopren er svært behagelig å ha på, det er varmere enn lateks, og det kan enkelt repareres med neoprenlim. Men neopren det ligger ikke like tett på huden som lateks, og kan lettere slippe inn vann. Ikke mye, men noen dråper her og der, spesielt fra vann i bevegelse. Lateks er svært tett, det er ofte enklere å tilpasse, og det er enklere å skifte en lateksmansjett enn en neoprenmansjett. Men de er kaldere, og tåler mindre enn neopren. Steller man fint med mansjetten, varer den i flere år. Uansett er det ikke normal bruk som ødelegger mansjetter, det er det negler, klokker, armbånd og halskjeder som oftest står for. Skjeggstubb vil også bidra til slitasje på mansjetten. Av disse årsakene er det ingen tørrdraktprodusenter som gir garanti på mansjetter. Mansjetten er en utskiftbar slitedel, og en ødelagt mansjett vil normalt sett ikke være en reklamasjonssak, med mindre materialet er morkent fra fabrikk. Konklusjon: Alle mansjetter er tette nok til det meste. Dersom du driver med elvepadling, eller utsettes for store krefter fra bølger osv, er det lateks som gjelder, minimum på håndledd. Det viktigste uansett, er god passform. Passer ikke mansjetten, er materialet helt uviktig.

Tisseluke for menn eller dropseat luke for damer?
For kortere turer vil dette være unødvendig. Skal man være ute hele dagen, så kan dette selvsagt være en fordel. Mange damer konkluderer med at de uansett må ut av kajakken for å gå på do, og dermed forsvinner mye av fordelen  med dropseat. Det man imidlertid skal tenke på, er at jo flere cm glidelås ei drakt har, jo større er faren for lekkasje. Tisseluke eller ikke, med litt planlegging er det meste mulig.

Dobbel eller enkel i livet?
Noen drakter har dobbelt liv, slik at den ytterste jakkedelen legges over spruttrekket. Dette vil forhindre vann i å komme inn i cockpit om man har mye direkte vannkontakt eller driver med eskimorulle. For vanlig padling vil ikke dette være noen nødvendighet, men fordelen er at du får spruttrekket ut av veien, med mindre «ting» som tar plass i fanget.

Hette?
Noen drakter har hette. Dette er mye en smakssak, men er det kaldt og vått, er det lite som slår ei hette å krype inn under.

Lommer?
Noen drakter har en eller flere lommer plassert på bein, arm eller bryst. Med en lomme eller to har du småting lett tilgjengelig. Husk: Nøkler i tørrdrakt kan fort bety lappejobb når du kommer hjem, og telefoner osv SKAL ligge i separat vanntett lomme uansett hvor vanntett telefonen måtte være. Er du i vannet på et vanskelig sted på vinteren, og kajakken blåser fra deg, er du avhengig av telefonen din for å overleve, så legg den i vanntett lomme rundt halsen, ha luft i lomma så den flyter, og stapp den ned i padlevesten.

Hva passer meg? Her er noen tips:

• Trening: Fokus på pusteevne, vekt og komfort – spesielt i hals.
• Tur og rekreasjonspadling (kortere turer): Fokus på hvor enkel den er å ta av/på, komfort, robusthet. Mengden bruk og budsjett får avgjøre hvor god drakt du trenger. Fån uansett ei tørrdrakt som passer deg godt, og heller litt for stor enn litt for liten.
• Hav, elv og ekspedisjonspadling (rulling, vann i bevegelse): Bør være robust, være dobbel i livet og ha latexmansjetter. Ved aktiv bruk, velger man drakt med god, annerkjent membran for å sikre holdbarhet og pålitelighet. Jo lenger du skal padle, jo viktigere er kvaliteten på drakta.

Tilbehør til tørrdrakt

Som vi sier innledningsvis, er det ikke noe varme i ei tørrdrakt, annet enn at den holder deg tørr. Det er derfor viktig å kle seg etter vanntemperaturen, og etter hvor langt fra land du skal. Skal du ut en liten treningstur, holder det ofte med et godt ullundertøy under drakta. Du vil gjerne være svært aktiv, og nær land. Det øyeblikket du skal lenger fra peisen, blir det viktigere og viktigere å kle seg deretter. Kle deg i flere lag, bestående av ull mot kroppen, og ull eller fleece som mellomlag for å sikre isolasjon mot vannet og god fukttransport. Bruker du fleece til dette, er det ekstremt viktig å bruke materiale av høy kvalitet for å sikre god fukttransport, og isolasjon selv om du er svett.

På hendene anbefaler vi varme hansker i neopren, eventuelt tørrhansker. Muffer brukes av mange, men ha med hansker dersom du havner i vannet. Det er ikke lett å redde seg med stivfrosne fingre.

På føttene er det gode, isolerte våtsko som gjelder. Dersom tørrdrakta har tørrsokk, noe som vi mener den skal ha, skal våtskoen være stor nok til at det er plass til godt med merinoullsokker under drakta. Dersom du har ankelmansjett på drakta, er det ekstremt viktig å bruke neoprensokk i kombinasjon med en våtsko som passer akkurat, og ikke er for stor. Dette vil for de fleste bety at man må ha et eget par våtsko om vinteren. Sommerstid er det om å gjøre å ha sko som passer best mulig, så kroppen klarer å varme opp vannet som kommer inn.

Reparasjon, tørking og oppbevaring av tørrdrakt

Dette er et tema for seg selv, og bør nok få et eget blogginnlegg, men det er alltid lurt å ha med seg tear-aid lapper, aquasure og neoprenlim på padletur dersom du skal være vekk en stund.

Etter bruk kan gjerne drakta skylles i kaldt ferskvann, skitt og støv som enda ikke har tørket fast i stoffet vil løsne, og saltpartikler fjernes. Drakta tørkes i romtemperatur på et luftig sted, og aldri på varmekabler eller ved ovnen. Tørrdrakta skal aldri i direkte kontakt med stoffer som sprit, oljer, løsemidler eller myggmiddel. Enkelte gasser kan også bryte ned membran og/eller mansjett. Sett gjerne inn lateksmansjetten med talkum, så de ikke klistrer seg sammen.

Konklusjon

Tørrdrakter finnes i utallige konstruksjoner og kvaliteter. Hos oss på padlespesialisten har vi drakter i alle prisklasser, og alle draktene vi tar inn er av god kvalitet som er trygge å bruke, og gode å padle i. Vi er alltid her for å hjelpe deg med å velge rett utstyr, og du kan alltid ringe eller sende e-post om du har spørsmål. Svaret du får er ærlig, og basert på markedets beste produkterfaring.